Befolkningen og forbrukeres rolle i bærekraftarbeidet
Hvilken rolle har vi som utgjør befolkningen i Innlandet på oppnåelse av bærekraftsmålene? Hvorfor er vi som forbrukere viktige når det jobbes mot bærekraft?
Befolkningen og forbrukeres rolle i bærekraftarbeidet er avgjørende for å oppnå en bærekraftig fremtid.
Individuelle valg og forbruksmønstre påvirker ikke bare klima og miljø, men også økonomiske og sosiale forhold.
Ved å velge bærekraftige produkter og tjenester kan forbrukere drive bedrifter til å innovere, bli grønnere og mer bærekraftige i alt de gjør.
Hva folk der ute mener og tenker rundt bærekraft kan også påvirke politiske beslutninger som igjen får betydning for bærekraftarbeid.
Om undersøkelsen
Sparebank 1 -alliansen gjennomførte i 2024 spørreundersøkelse gjennom Sentio Research blant Norges befolkning om bærekraft.
I Norge ble det totalt intervjuet 6089 personer, mens utvalget for Innlandet var på 360.
Undersøkelsen i 2024 ble gjennomført på webpanel hvor respondentene selv kunne velge tidspunkt og selv valgte å gå inn på undersøkelsen.
Intervjuene ble gjennomført i perioden 31.01–08.03.2024.
Klima og klimaendringer
Et flertall av befolkningen i utvalget for Innlandet mener at klimaendringer er den største utfordringen i samfunnet i dag.
De aller fleste i Innlandet mener også at klimaendringene påvirkes av mennesker, og 42 % av innlendingene mener at sitt eget forbruk har betydning for klimaendringene.
Tar Norge nok ansvar for å redusere klimapåvirkning? Her er innlendingene delt. Rundt 40 % mener Norge tar for lite ansvar, og omtrent like stor andel er uenig i at Norge tar for lite ansvar.
Har vi selv gjort endringer i hverdagen for å redusere egen klimapåvirkning? Ifølge undersøkelsen har 41 % i liten eller svært liten grad gjort endringer i egen hverdag, mens 13 % i stor eller svært stor grad har gjort endringer for å redusere. Flest innlendinger svarer at de i varierende grad har gjort endringer.
Hvilke grep tar innlendinger?
Mange innlendinger har endret atferden sin. Over 60 % oppgir at de har redusert hvor mye mat som kastes, og i underkant av 60 % har redusert strømforbruket sitt.
I underkant av 50 % av innlendingene oppgir at de har handlet brukt, og 42 % har reparert klær eller utstyr i stedet for å kjøpe nytt.
Nesten en fjerdedel av innlendingene har gått, syklet eller reist kollektivt til jobb eller skole, og redusert kjøttforbruket. Her ligger Innlandet lavere enn Norge for øvrig.
Nesten 30 % av innlendinger i utvalget oppgir at de har redusert antall flyreiser siste 12 måneder.
Natur og miljø
Nesten 70 % av innlendingene er bekymret for konsekvensene av tap av artsmangfold og uberørt natur.
Nesten 60 % ser på tap av natur som en risiko for eget hverdagsliv.
Rundt 80 % mener Norge bør ta større ansvar for å bevare mer av sin natur.
Bekymringer
Er innlendinger bekymret for at arbeidsplassene, eller kompetansen vår blir mindre relevant eller overflødig? Ifølge undersøkelsen fra Sparebank 1 Gruppen og Sentio ser det ikke slik ut. Under 10 % har bekymringer rundt dette.
Til tross for at erstatningene for naturskader var rekordhøye i 2023 etter ekstremværet Hans (naturskade.no), er ikke flertallet av innlendinger bekymret for naturskader på boligen sin. Under 30 % sier seg enige i at dette er noe de bekymrer seg for.
Det er tapet av artsmangfold og uberørt natur, samt klimaendringene, som flest bekymrer seg for.
Forbruk
Nesten 60 % prosent av innlendinger er villige til å redusere eget forbruk for å leve mer miljøvennlig.
I overkant av 60 % kjøper helst varer og tjenester som er produsert lokalt.
45 % sier seg helt eller litt enige i at de velger leverandører som tilbyr klimavennlige varer og tjenester, og 43 % av de spurte er villige til å betale mer for produkter og tjenester som er bærekraftige.
Over halvparten av innlendingene som har svart på undersøkelsen oppgir at de velger varer som er miljømerket.