Hva er en befolkningsprognose?
Befolkningsprognoser er beregninger av hvordan befolkningens størrelse og sammensetning kommer til å utvikle seg i tiden framover. De baserer seg på ulike forutsetninger om hvor mange barn som vil fødes, hvor mange som dør, innvandring, utvandring og innenlandsk flytting .
Hvordan befolkningen utvikler seg er et viktig grunnlag for politikk og planlegging på flere samfunnsområder.
SSBs beregninger gir prognoser fram mot år 2050.
Prognosene er en forenkling av virkeligheten, som viser hva som skjer hvis alt hovedsakelig fortsetter som før. De stemmer derfor best når befolkningsutviklingen er stabil.
Hvis det skjer store endringer som gjør at samfunnet begynner å fungere på nye måter, er prognosene mer usikre.
Ulike alternativer
Det lages flere alternative befolkningsprognoser. Alternativene har ulike forventninger til om det vil være høy, middels eller lav fruktbarhet, levealder, innenlandsk flytting og nettoinnvandring.
De fem viktigste alternativene er:
- MMMM – hovedalternativet: middels fruktbarhet, levealder, innenlandsk flytting og nettoinnvandring
- LLML – lav nasjonal vekst: lav fruktbarhet, levealder og nettoinnvandring
- HHMH – høy nasjonal vekst: høy fruktbarhet, levealder og nettoinnvandring
- LHML – aldringsalternativet: lav fruktbarhet og nettoinnvandring, høy levealder
- HLMH – ungdomsalternativet: høy fruktbarhet og nettoinnvandring, lav levealder
MMMM – hovedalternativet er hva SSB regner som mest sannsynlig. Hvilket alternativ som viser seg å stemme best, kan variere fra kommune til kommune.
Usikre tall
Prognosene er usikre. Usikkerheten øker jo lenger fram i tid vi ser. Tallene er også mer usikre når vi ser på små grupper, som for eksempel befolkningen i en kommune etter kjønn og aldersgruppe.
SSBs befolkningsprognoser tar ikke hensyn til planer om nedleggelser eller oppstart av bedrifter og offentlige funksjoner, framtidige infrastrukturprosjekter, boligbygging eller lignende. Dette er hendelser som kan ha store påvirkning på befolkningsutviklingen i en kommune.
Prognosene bør derfor brukes sammen med lokal kunnskap.
Flere eldre
I starten av 2024 var 21 % av befolkningen i Innlandet 67 år eller eldre. I alle kommunene i fylket forventes andelen eldre å bli større i årene framover.
Andelen personer i arbeidsfør alder (20–66 år) er ventet å bli mindre i de fleste kommunene. Det betyr at det blir færre personer som kan forsørge den økende andelen eldre i befolkningen.
Samtidig går antallet barn og unge ned. Utviklingen kan få betydning for kommunenes tjenestetilbud og kompetansebehov.
Flere innvandrere
Ifølge prognosene er det innvandring som vil bidra mest til folkeveksten i Innlandet. Om dette slår til, vil innvandringen veie opp for det markante fødselsunderskudd vi har i fylket. Det betyr også at innvandrere vil utgjøre en stadig større andel av befolkningen.
Mange av kommunene i Innlandet får størstedelen av folkeveksten fra innvandring. Uten innvandring ville mange flere av våre kommuner fått reduksjon i folketallet.