Stabilt klima, men likevel utsatt for klimaendringer
Innlandsklimaet er stabilt, og vi er mindre utsatt for ekstremvær enn andre fylker. Likevel vil endringer i klimaet medføre en rekke utfordringer fram mot år 2100.
Klimaendringene vil føre til mer kraftig nedbør og økte problemer med overvann, flom og jordskred.
Klimaendringer i Innlandet
Økt årstemperatur
Årstemperaturen vil øke, med størst økning vinterstid. Vekstsesongen vil øke med 1–2 måneder. Årsnedbøren vil øke med inntil 20 % – med størst økning vinter og vår. Kraftig nedbør vil øke både i intensitet og hyppighet, og utfordringer med overvann blir større.
Mindre snø og is
Selv om det fortsatt vil være enkelte år med betydelig snøfall, må vi regne med en betydelig reduksjon i snømengder og antall dager med snødekke. Mer nedbør vil komme som regn i stedet for snø.
Mer flom
Det forventes flere og større regnflommer, og økt flomvannføring i mindre bekker og elver.
Mer tørke
Høyere temperaturer og økt fordampning vil føre til lengre perioder med liten vannføring i elvene om sommeren, og lengre perioder med lav grunnvannstand. Dette medfører større sannsynlighet for tørke og skogbrann og kan også gi et økt behov for jordbruksvanning og utfordringer for settefiskanlegg.
Isen ligger kortere
Klimaendringene vil føre til at isen i elver og sjøer både legger seg senere om høsten og smelter tidligere om våren. Isganger vil da kunne skje i andre vassdrag og høyere opp i vassdragene enn før. Isgang er ismasser i elver og innsjøer som løsner og føres med strømmen nedover elveløpet. Dette kan skape oversvømmelse dersom elva blir sperret av ismassene.
Økt fare for skred
Faren for jord-, flom- og sørpeskred øker. Med et varmere og våtere klima vil det oftere komme regn oppå snø. Dette kan øke faren for våtsnøskred i skredutsatte områder samtidig som faren for tørrsnøskred reduseres.
Økt erosjon som følge av flom i elver og bekker kan utløse flere kvikkleireskred. Det er ikke forventet økt fare for fjellskred.
Hvordan møte utfordringene?
Klimaendringer vil påvirke hvordan vi bygger byer og tettsteder og hvordan vi forvalter arealene våre framover. Landbruk, infrastruktur (særlig jernbane, veger og vann- og avløp), drikkevannskvalitet, kulturmiljøer og kulturminner er særlig utsatt.
Vi må i større grad møte utfordringene ved å benytte naturbaserte løsninger for klimatilpasning. Det innebærer å bevare og forvalte ulike naturtyper og økosystemer, og samtidig dra fordel av deres flom- eller skreddempende funksjon.
Et mildere klima med mer nedbør og lang vekstsesong kan også gi muligheter for økt matproduksjon og dyrking av nye vekster ulike steder i Innlandet.
Ulike typer klimagassutslipp
Klimagassutslippene våre kan deles inn i tre kategorier:
Geografiske klimagassutslipp (også kalt direkte utslipp):
De utslippene vi produserer og slipper ut innenfor Innlandets geografiske grenser. Utslippene er delt inn i ni utslippssektorer:
1. industri, olje og gass, 2. energiforsyning, 3. oppvarming, 4. vegtrafikk, 5. sjøfart, 6. luftfart, 7. annen mobil forbrenning, 8. jordbruk, 9. avfall og avløp.
Forbruksbaserte klimagassutslipp (også kalt indirekte utslipp):
Klimagassutslipp som stammer fra energi, varme, varer og tjenester vi forbruker i Innlandet, men som produseres og forårsaker utslipp andre steder i verden.
Summen av direkte og indirekte klimagassutslipp, kalles klimafotavtrykk.
Utslipp og opptak fra skog og annen arealbruk:
Mengden klimagasser som tas opp eller slippes ut fra arealene våre, og som endrer seg når vi endrer bruken av dem.
Arealkategoriene som beregnes er: beite, vann og myr, skog, annen utmark, utbygde arealer, dyrket mark.
Nasjonale og internasjonale klimamål
Klimamålet for Innlandssamfunnet er at de direkte klimagassutslippene våre skal reduseres med 55 % innen 2030, i forhold til referanseåret 1990.
Klimamålet innebærer at klimagassutslippene våre ikke må overskride 1,1 tonn CO₂e i 2030. Hittil (jf. utslippsstatistikken fra 2022) har vi redusert utslippene våre med 7 %.
Klimamålet for Innlandet er i tråd med det nasjonale klimamålet for 2030, og et ledd i omstillingen til et lavutslippssamfunn i Norge i 2050. Dette innebærer at klimagassutslippene skal være redusert med 90–95 % (klimaloven).
Det norske klimamålet er basert på Parisavtalen som forplikter alle medlemslandene til å legge en plan for å tilpasse seg klimaendringene. Avtalen innebærer at den globale oppvarmingen ikke må stige mer enn 2 grader (men helst ikke mer enn 1,5 grader) innen år 2100.
Geografiske klimagassutslipp
Jordbrukssektoren er den sektoren som slipper ut mest klimagasser i Innlandet – hele 40 %. Sektoren omfatter utslipp av metangasser fra fordøyelsesprosesser hos husdyr, lystgassutslipp fra jordbruksarealer (fra spredning av husdyrgjødsel og husdyrgjødsel sluppet under beite, bruk av kunstgjødsel og bruk av planterester, slam og annen organisk gjødsling) og utslipp fra gjødsellager.
Veitrafikk står for 37 % av utslippene våre. Utslippene fra tunge kjøretøy er absolutt størst, og utgjør en fjerdedel av de totale klimagassutslippene våre. Personbiler har hatt den største reduksjonen i utslipp over tid. Det skyldes i hovedsak innfasing av elektriske biler.
"Annen mobil forbrenning" utgjør 11 % av utslippene våre. Sektoren omfatter utslipp som stammer fra bruk av avgiftsfri diesel og bensin til ikke-veigående motorredskaper som traktorer, anleggsmaskiner, snøscootere og motoriserte husholdningsmaskiner. Avgiftsfri diesel brukes blant annet i næringer som jordbruk, skogbruk og bygg og anlegg.
Innlandet har ikke kyst, og har dermed ikke registrerte klimagassutslipp fra sjøfart. Etter at rutetrafikken til Fagernes lufthavn ble avviklet i 2018, har vi heller ikke hatt registrerte utslipp fra luftfart.