Produksjonen må øke
Norge skal kutte store deler av klimagassutslippene fram mot år 2050. Dette kalles «det grønne skiftet» og krever blant annet at vi kutter ned bruken av olje og gass. Samtidig øker ny industri som krever mye energi, som batterifabrikker og datalagringssentre.
Produksjonen av strøm fra fornybare energikilder, slik som vind-, vann- og solkraft, må øke for at vi skal unngå å få et underskudd.
Vannkraft i Innlandet
Det meste av kraftproduksjonen i Norge kommer fra vannkraft. Det samme gjelder i Innlandet.
I 2022 var det totalt 121 vannkraftverk i Innlandet.
Vindkraft i Innlandet
I 2022 var det tre vindkraftverk i Innlandet. Disse er plassert i Nord-Odal, Åmot og Våler.
De tre kraftverkene består av totalt 78 vindturbiner.
Siden sommeren 2023 er konsesjonsprosessen for vindkraft på land endret. Nå må nye vindkraftprosjekter ha en arealavklaring etter plan- og bygningsloven i form av områderegulering på et overordnet nivå før det kan gis konsesjon etter energiloven.
SPå NVEs nettsider kan du finne kartet over status på vindkraftverk i Innlandet eller vindressurser, isingsintensitet og terrengkompleksitet i Norge
Varmekraft i Innlandet
Varmekraftproduksjon i Innlandet foregår i hovedsak hos industribedrifter som selv trenger strømmen de produserer.
I 2022 var det også to anlegg som forbrenner avfall i fylket vårt: Trehørningen energisentral i Hamar og Solør bioenergi i Grue.
Solkraft er i vekst
I 2022 fikk Solgrid AS tillatelse til å bygge og drive det første solkraftverket i Innlandet. Dette blir det første norske solkraftverket i industriell skala.
I 2024 fikk også Innlandet fornybar konsesjon til to solparker i fylket.
Solkraft utgjør per 2024 fortsatt en liten del av den totale kraftproduksjonen i Norge, men er i rask vekst.
På NVEs nettsider kan du finne oversikt over solkraft i Innlandets kommuner eller oversikt over konsesjonspliktige solkraftverk til behandling hos NVE