Sentralitetsindeksen
Sentralitetsindeksen er en måte å måle hvor sentral en kommune er med grunnlag i befolkning, arbeidsplasser og servicetilbud.
Indeksen er laget av Statistisk sentralbyrå (SSB) og baserer seg på fire kriterier:
- avstand til nærmeste tettsted med minst 15 000 innbyggere
- avstand til nærmeste by med minst 50 000 innbyggere
- andel av kommunens befolkning som bor i tettsteder
- størrelsen på det største tettstedet i kommunen
Indeksen har seks nivåer, fra 6 (minst sentral) til 1 (mest sentral). Sentralitetsindeksen brukes blant annet til å analysere befolknings- og næringsutvikling, bosettingsmønstre og regionalpolitikk.
Distriktsindeksen
Distriktsindeksen er et verktøy for å peke ut distriktskommuner som trenger distriktspolitiske virkemidler, og den rangerer kommunene etter graden av distriktsutfordringer.
Kommuner med de laveste verdiene har de største distriktsutfordringene. Kommuner med de høyeste verdiene har de minste distriktsutfordringene.
Distriktsindeksen er satt sammen av to typer indikatorer som måler kommunenes distriktsutfordringer. De er knyttet til
- geografiske ulemper, det vil si kommuner som er usentrale (har lite befolknings- og markedsgrunnlag og lang reiseavstand til andre eller større sentra)
- samfunnsutfordringer som følger av geografiulempene
Distriktsindeksen er laget av Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD), og består av fire indikatorer:
- SSBs sentralitetsindeks
- befolkningsvekst siste ti år
- sysselsettingsvekst siste ti år
- ensidig næringsstruktur (Herfindahlsindeksen)
Indeksen har en verdi mellom 0 og 100, der lavere verdi betyr større distriktsutfordringer.
Distriktsindeksen brukes blant annet til å fordele distrikts- og regionalpolitiske virkemidler, som distriktstilskudd, differensiert arbeidsgiveravgift og regionalstøtte.
Hva skiller distrikts- og sentralitetsindeksen?
Sentralitetsindeksen er én av fire indikatorer som går inn i distriktsindeksen. Distriktsindeksen tar derfor hensyn til flere faktorer enn sentralitetsindeksen. Disse faktorene er økonomisk vekst og demografi, i tillegg til befolkningsutvikling de siste ti årene.
Begge indeksene gir en rangering av kommunene. Sentralitetsindeksen går fra 0–1000 og definerer seks klasser innenfor dette. Distriktsindeksen går fra 0–100 og har ingen klassifisering.
Begge brukes til å informere om regional utvikling og politikk, men de har ulike formål og virkeområder.