Kulturfeltets arenaer, blant annet festivaler, konserter, teaterforestillinger, kunstutstillinger, bibliotek, muséer, kino og kulturskole kan være viktige for å skape et inkluderende samfunn.
Det kan også bidra til økt refleksjon og kunnskap.
I Meld. St. 10 (2011-2012) vises det til at kulturliv er blant de arenaene som bidrar mest til skaperevne og kompetanse, utover skole og arbeidsliv, og at kulturaktiviteter er en måte å høre til i samfunnet på.
Kunsten uttrykker hele vår menneskelighet. Det vi tror på, det vi lever for og det vi er villige til å dø for. Derfor er ikke kunsten samfunnets glasur. Den er tvert imot selve livsnerven.
H.M. Dronningens tale under åpningen av det nye Nasjonalmuseet, Oslo 11. juni 2022.
Kunst og kultur kan også virke inn på helse og livskvalitet, og påvirke hvor attraktive kommuner oppleves som bosted.
Innlandet kommer generelt ganske bra ut på statistikker over kunst- og kulturtilbud, men det er store variasjoner mellom Innlandets kommuner.
Blant fylkene i Norge rangerer Innlandet på 8. plass i Norsk kulturindeks 2022. Innlandet ligger på topp 3 i kategoriene kultur for barn og frivillighet. Innlandets «svakeste» områder er kino og scenekunst. Her ligger Innlandet nest nederst.
Nord-Aurdal og Lillehammer rangeres høyest i Norsk kulturindeks blant kommunene i Innlandet med en 3. og 5. plass. Disse to Innlandskommunene scorer godt i de fleste kategoriene, og særlig i innenfor kategoriene "kulturarbeidere" og "museum".
Ifølge rapporten fra Norsk kulturindeks 2022 ligger også 11 andre kommuner i Innlandet blant de 100 beste i landet samlet sett.
Se rapporten for Innlandet i link under.
Se også rapport om kommunale kulturutgifter basert på KOSTRA-data.