Hva er jordbruk?
Jordbruk omfavner alt fra planteproduksjon til tradisjonelt husdyrhold, som oftest knyttes til gårdsdrift. Det vil si produksjon av jord- og hagebruksråvarer som melk, kjøtt, ull, egg, korn, frukt, bær, poteter og grønnsaker.
Jordbruket i Innlandet
I Innlandet er vi avhengige av det som gror. Vi har naturressurser i utmarka, fruktbar jord og store beiteressurser. Vi er det fylket som har mest landbruksareal og størst verdiskaping i jordbruket. Vi er det største potetfylket og nest største kornfylket, har flest dyr på utmarksbeite og flest setre i drift. (Kilde: kunnskapsgrunnlag for Innlandsstrategien)
Jordbruksareal
Det er litt over 2 mill. dekar jordbruksareal i drift i Innlandet. Den største delen av arealet, omtrent 60 prosent, er grovfôrareal. Korn utgjør over 30 prosent. Innlandet er en stor potetprodusent, men selv om over 50 prosent av norske poteter kommer fra Innlandet, er det bare ca. 3 prosent av jordbruksarealet Innlandet blir brukt til potetproduksjon.
Regionen med størst jordbruksareal er Hamarregionen med over 350 000 dekar.
Jordbruksarealet i Innlandet har økt med 21 600 dekar fra 2017 til 2023. Det tilsvarer en økning på 1,1 prosent. For landet som helhet, økte arealet med 0,2 prosent. Arealet har økt eller vært stabilt i de fleste kommunene, mens det har vært en liten nedgang for de fleste kommunene i Nord-Gudbrandsdal og Valdres (Kilde: Landbruksdirektoratet, PT-910).
Verdiskaping i jordbruket
Totalt er verdiskaping fra jordbruket beregnet til 5,3 milliarder kroner i 2022. Dette var et svært godt år for kornprodusentene på Østlandet, og det gjenspeiler seg også i verdiskaping fra jordbruket i kommuner med mye kornproduksjon.
Ringsaker og Østre Toten er de to Innlandskommunene med størst verdiskaping fra jordbruket. Til sammen står de to kommunene for omtrent 20 prosent av total verdiskaping fra jordbruket i Innlandet i 2022.
Melkeproduksjon har høyest verdiskaping med en verdi på over 1,6 milliarder. Ringsaker og Gausdal har størst verdiskaping i melkeproduksjon i Innlandet.
Sysselsetting i jordbruket
I 2022 var det over 6600 sysselsatte i jordbruket i Innlandet.
Over tid har sysselsettingen i jordbruket gått ned, samtidig som produksjonen forble det samme. Den teknologiske utviklingen, for eksempel robotmelking, har effektivisert produksjonen i jordbruket.
Melkeproduksjon utgjorde 35 prosent av sysselsettingen fra jordbruket i Innlandet i 2022, mens kjøttproduksjon med ammeku og saueholdet hver stod for 18 prosent. De kraftfôrbaserte husdyrproduksjonene stod til sammen for ca. 9 prosent, det samme som korn og poteter og grønnsaker.
Klimagassutslipp i jordbruket
De nasjonale utslippstallene er fordelt ut over på fylker og kommuner ut fra en beregningsmodell basert på ulike faktorer. En svakhet ved metoden er at den baserer seg på antall og at den ikke tar høyde for tiltak. For eksempel baserer klimagassutslipp fra husdyr seg på antallet husdyr, ikke hvordan husdyrgjødsla benyttes.
Fordøyelsesprosesser hos husdyr, gjødselhåndtering og jordbruksarealer er tre hovedkilder til utslipp i jordbruket. Mye av utslippene i landbruket kommer fra biologiske prosesser som for eksempel fordøyelse.
Ringvirkninger i jordbruket
I tillegg til de 6600 som er sysselsatt i jordbruket, er det mange som har arbeid som er utløst av aktiviteten i jordbruket. En råvare sin reise fra jord til bord vil bidra til mange arbeidsplasser videre ut i økonomien i Innlandet.
Les mer om dette under “Verdiskaping i landbruket”