Skog

Årlig tilvekst og avvirkning av skog er blitt registrert i hundre år. Det hjelper oss å vurdere om vi forvalter skogen på en god måte. Siden 1950-tallet har skogen vokst, fordi det er avvirket mindre enn tilveksten. 

Tilvekst og avvirkning

Årlig tilvekst og avvirkning av skog er blitt registrert siden 1920-tallet.

Tilvekst er enkelt sagt hvor mye mer skog vi får. Tilveksten kan derfor si noe om hvor mye tømmer vi kan regne med å kunne hente ut framover.

Hvor mye tømmer vi avvirker og hvor mye skog som dør naturlig, i forhold til tilveksten av skog, brukes for å vurdere om vi forvalter skogen på en bærekraftig måte eller ikke.

Et bærekraftig skogbruk forutsetter at vi ikke avvirker mer skog enn tilveksten. Gjør vi det, vil det ha negative følger både for friluftslivet og plante- og dyrelivet. 

Mer skog siden 1950-tallet

Fram til slutten av 1950-tallet avvirket vi årlig mer granskog enn tilveksten, eller omtrent det samme som tilveksten. Det innebar at granskogen ble noe redusert.

For furu har uttaket derimot vært lavere enn tilveksten helt siden 1925. Vi har derfor fått mer furuskog.

For lauvtrær var uttaket nokså likt tilveksten fram til etter andre verdenskrig.

Siden 1950-tallet har tilveksten av alle treslag vært større enn avvirkningen. Det betyr at vi hvert år har fått litt mer skog.

 

Produktiv skog

Skogareal utgjør om lag 14 millioner hektar (140 000 km²), eller 43 % av landarealet i Norge. Av dette er omtrent 8,6 millioner hektar produktivt skogareal.

At et skogareal er produktivt innebærer at arealet produserer mer enn 1 kubikkmeter trevirke per hektar per år. 

Den største andelen skog i forhold til totalarealet, finnes på Sør-Østlandet. Der dekker skogen vel halvparten av arealet, og av dette er mer enn 80 % produktiv skog. I 2020 var 58 % av det totale skogarealet bartrær, mens 42 % var lauvtrær. 

Det er mest barskog på Sørlandet, Østlandet og i Trøndelag, mens lauvskogen dominerer i Nord-Norge. På Vestlandet er det like mye barskog og lauvskog. 

 

Skogplanting og ungskogpleie

Skogen må tas vare på gjennom tiltak som planting og såing etter hogst, skifte av treslag, ungskogpleie og stammekvisting.

Investeringene i skogpleie skal bidra til å sikre framtidig produksjon av skog og tømmer, samtidig som vi tar vare på miljøet. 

Skogbruket skal være sikret tilgang til frø og planter. Statsforvalteren har ansvaret for å kontrollere at de ulike treslagene blir brukt i tråd med gjeldende regler.

Statistikken omfatter bare tiltak som er dekket av skogfond og/eller har fått statstilskudd, og bygger på uttrekk av data fra Landbruksdirektoratets database for Skogfond. 

Innlandsskogbruket i tall

Statsforvalteren i Innlandet publiserer årlig rapporten Innlandsskogbruket i tall. Rapporten inneholder statistikk og tekst som viser de ulike tiltakene i skogbruket og omfatter det meste av skogbruksaktiviteten i Innlandet.

Rapporten finner du på Statsforvalterens nettsider.

Jente som jobber i skogen - Klikk for stort bildeForside på rapporten Innlandsskogbruket i tall for 2021 Statsforvalteren i Innlandet