Mostphotos
Befolkningsutviklingen er et viktig grunnlag for politikk og planlegging på flere samfunnsområder. I dag kom Statistisk Sentralbyrå (SSB) med nye framskrivninger av befolkningen.
Ifølge framskrivningenes hovedalternativ vil Innlandets befolkning vokse med om lag 10 000 personer i løpet av de neste ti årene. Det tilsvarer en folkevekst på 3 %.
I Norge ventes en samlet folketilvekst på 3,5 % fram mot 2034. Størst vekst ventes i Akershus (10 %) og Oslo (7 %). Nordland har lavest vekst og her ventes etter hvert en folketallsreduksjon.
Framskrivningene kommer i flere alternativer. Om vi anvender noen av de øvrige alternativene ser vi at veksten kan bli mellom 0 og 7 %. Framskrivninger er usikre og tall er derfor oppgitt i avrundede sifre. Tallene bør brukes sammen med lokalkunnskap og flere av framskrivingsalternativene bør vurderes.
Befolkningens størrelse og sammensetning endres på to måter: Ved at folk fødes og dør og ved at de flytter inn og ut av landet. Når det fødes flere enn det dør får vi et fødselsoverskudd, og når flere flytter inn enn ut av landet, får vi nettoinnvandring. På lokalt og regionalt nivå er innenlandsk flytting også en faktor som påvirker folketallet, og til sammen bestemmer dette befolkningsveksten. Det er dette som man framskriver i prognoser.
Framskrivningsmodeller er en forenkling av virkeligheten, som viser hva som skjer hvis alt hovedsakelig fortsetter som før. Dette gir gode resultater når befolkningsutviklingen er stabil. Men ved store skift, når samfunnet begynner å fungere på helt nye måter, har historien begrenset verdi.
Ulike framskrivingsalternativer
Resultatene av en befolkningsframskriving avhenger i stor grad av hvilke forutsetninger som brukes. Siden forutsetningene er usikre, lages det flere alternative befolkningsframskrivinger med ulike kombinasjoner av forutsetninger.
SSBs ulike framskrivingsalternativer beskrives ved fire bokstaver som angir nivået i framskrivingen.
Rekkefølgen av bokstavene er alltid den samme: Den første bokstaven angir fruktbarhet, den andre bokstaven angir levealder, den tredje bokstaven angir innenlandsk flyttenivå og den fjerde bokstaven angir nettoinnvandring.
Nivået i framskrivningene kan være L= Lav, M = middel eller H = Høy.
Det betyr at det finnes en rekke ulike kombinasjoner, hvorav de vesentligste er:
- MMMM - mellomalternativet: middels forutsetninger for alle komponenter
- LLML - lav nasjonal vekst: lav fruktbarhet, levealder og nettoinnvandring
- HHMH - høy nasjonal vekst: høy fruktbarhet, levealder og nettoinnvandring
- LHML - aldringsalternativet: lav fruktbarhet og nettoinnvandring, høy levealder
- HLMH - ungdomsalternativet: høy fruktbarhet og nettoinnvandring, lav levealder
MMMM er basert på de forutsetningene som SSB regner som mest sannsynlige. Det er befolkningsframskrivingenes hovedalternativ.
Framskrivinger er usikre. Usikkerheten øker jo lenger fram i tid vi ser. Tallene blir ekstra usikre når vi framskriver mindre grupper, som for eksempel folketallet i kommunene etter kjønn og ettårig alder.
Det finnes gode tall for befolkningen i dag og det er det viktigste grunnlaget i en befolkningsframskriving. Det at alle, så sant de ikke dør, blir ett år eldre for hvert år som går, gir stor forutsigbarhet i folketallene.
I tillegg er det stabilitet i noen av de demografiske trendene. Levealderen har økt nesten kontinuerlig i flere hundre år. En slik tung trend skal det mye til for å snu, og anslagene som forlenger antall døde kan derfor regnes som relativt pålitelige.
Antall fødte er litt mer usikkert. Vi vet en del om hvor mange kvinner det vil være i fruktbar alder, i alle fall noen tiår framover, men vi vet ikke helt hvordan barnetallene per kvinne vil utvikle seg.
Det er også uvisst hvordan den innenlandske flytting vil bli, men SSB antar at sentraliseringen vil fortsette.
Nettoinnvandringen fremstår som den klart mest usikre faktoren i framskrivingene. Selv bare noen måneder fram i tid er det tvil om hvordan innvandringen vil utvikle seg.
I Innlandet vil både innenlandsk tilflytting og innvandring ha stor betydning for det fremtidige folketall. I og med disse faktorene er vanskelige å framskrive, vil det derfor være usikkerhet knyttet til framskrivningene for fylket og enkeltkommuner, og særlig de minste kommunene.
SSBs modell tar ikke hensyn til planer om nedleggelser eller oppstart av bedrifter og offentlige funksjoner, framtidige infrastrukturprosjekter, boligbygging eller lignende. Det er derfor viktig å bruke lokalt kunnskap ved bruk av prognosene.
De ferske framskrivningene presenterer en høyere folketallsvekst enn framskrivningene som kom for to år siden, særlig på kort sikt. Det skyldes forventninger om større innvandring.
Vekst i de fleste Innlandskommuner
De neste ti årene ventes det vekst i 29 av våre 46 kommuner.
Den største veksten framskrives i de største kommunene: Hamar (3 000 personer), Lillehammer (2 000 personer), Stange (1 500 personer), Gjøvik (1 500) og Ringsaker (1 000).
I prosent finner vi størst vekst i mindre kommuner: Engerdal (16 %), Vang (13 %) og Åmot (10 %).
Generelt er det større byer og kommuner rundt disse byene som får vekst, mens mindre distriktskommuner har en svakere folketallsutvikling. Flere flytter og innvandrer til byene og bynære strøk. De som flytter til byene og innvandrer er relativt unge og i fruktbar alder.
Samtidig har mange distriktskommuner få fødte og en høy eldreandel. Dødeligheten går opp med høyere eldreandel, samtidig som levealderen øker. Som følge av dette treffer aldringen av befolkningen distriktskommunene hardere.
Sentraliseringen er forventet å fortsette, men har blitt bremset av et mer desentralisert innvandringsmønster den siste tiden, særlig på grunn av innvandringen fra Ukraina.
Flere eldre
Befolkningsøkningen i fylket skjer i utstrakt grad i de eldre aldersgruppene. I dag utgjør befolkningen over 67 år 21 % av befolkningen. Om ti år ventes den å utgjøre 24 % av befolkningen.
Det blir stadig færre i arbeidsfør alder til å forsørge den økende andel eldre i befolkningen. Samtidig går antallet barn og unge ned. Utviklingen kan få betydning for kommunenes tjenestetilbud og kompetansebehovet.
Det er de små distriktskommunene som har den høyeste eldreandelen, mens de større og mer sentrale kommunene vil få en lavere eldreandel i befolkningen. I ni Innlandskommuner ventes over 30 % av befolkningen å være eldre enn 67 år.
Den framskrevne eldrebølgen i Norge vil likevel bli svakere enn i flere sammenlignbare land i Europa. Det skyldes blant annet at Norge har hatt en høy innvandring av yngre personer sammenlignet med andre land i Europa.
Flere innvandrere
Innvandringen er det som bidrar med størsteparten av folketilveksten i fylket i framskrivningen. Om dette slår til, vil innvandringen veie opp for det markante fødselsunderskudd vi har i fylket. Det betyr også at innvandrere vil utgjøre en stadig større andel av befolkningen.
Mange innlandskommuner får størstedelen av folketilveksten fra innvandring. Uten innvandring ville mange flere av våre kommuner få reduksjon i folketallet.
Få fødte
Innlandet har i dag landets laveste fruktbarhet. Kommuner med en ung befolkning vil typisk få et høyere antall fødte enn kommuner med en eldre befolkning. Antallet kvinner i fruktbar alder i kommunen er avgjørende for det totale antallet fødsler. Mange innlandskommuner har få kvinner i fruktbar alder og derfor få fødsler.
Flere tilflyttere til vårt fylke
Det framskrives størst tilflytting til østlandsområdet, inkludert innlandskommuner. Ifølge prognosene vil Innlandet få innenlandsk fraflytting blant de opp til 35 år, og innenlandsk nettotilflytting i aldersgruppen 35+.
De fleste kommunene på Vestlandet og i Nord-Norge vil få innenlandsk fraflytting.
Finn tallene for din kommune
Du finner tall for din kommune her på Innlandsstatistikk. Rapporten med folketallsprognoser er nederst på vår temaside om befolkningsutvikling.
Gå til temasiden om befolkningsprognoser