Avskoging er en av årsakene til økt utslipp av klimagasser.

På Innlandsstatistikk finner du nå oppdatert klimagassregnskap for skog og arealbruk i Innlandets kommuner.

Regnskapet er fra Miljødirektoratet, og viser målinger av utslipp og opptak av klimagasser for to 5-årsperioder: 2011–2015 og 2016–2020. 

Formålet med kunnskapsgrunnlaget er å redusere utslipp og øke opptak av klimagasser.

Opptaket av klimagasser er redusert

Det årlige netto-opptaket av klimagasser (opptak minus utslipp) fra arealer i Innlandet er redusert med 38 % i 5-årsperioden 2016–2020. Det tilsvarer et netto-opptak av 2,14 millioner tonn CO2-ekvivalenter (CO2e) per år.

Til sammenlikning utgjorde de direkte klimagassutslippene våre (utslipp fra veitrafikk, jordbruk, annen mobil forbrenning, industri, energiforsyning, oppvarming, avfall og avløp) 2,26 millioner tonn CO2e i 2022. 

Skogens evne til å lagre karbon avtar

Skogen i Innlandet har siden etterkrigstiden sørget for et høyt opptak av klimagasser, hovedsakelig på grunn av storstilt skogplanting og aktiv skogforvaltning. 

Nå peker trenden den andre veien. Fra 2011 viser målinger at skogens evne til å lagre karbon avtar. 

Dette skyldes i hovedsak økt hogst og trær som dør naturlig. Konsekvenser av klimaendringer og ekstremvær, som tørke, storm og innsektangrep, påvirker også karbonlagringsevnen negativt.

Det gjennomsnittlige årlige karbonopptaket i skogen i Innlandet er redusert fra 4,47 millioner tonn CO2e per år (2011) til 3,27 millioner tonn CO2e per år (2020).

Utbygging gir økte utslipp

Den største økningen i klimagassutslipp fra arealene i Innlandet stammer fra nedbygging av arealer.

De gjennomsnittlige årlige klimagassutslippene fra utbygde arealer er 2,8 ganger høyere i perioden 2016–2020 enn for perioden 2011–2015. Utbygging av skog (avskoging) står for 93 % av denne økningen.

Utslippene fra dyrket mark har økt med 7 % i den siste 5-årsperioden. Det har også vært en økning i klimagassutslipp per hektar dyrket mark.

Årsaken til økte utslipp for utbygd areal og for dyrket mark, er at skog og myr blir nedbygd og at man dyrker på tidligere myrer.

Endring i årlige utslipp og opptak av klimagasser I Innlandet, fordelt på ulike arealkategorier. Gjennomsnittsutslipp per år. Tidsperiodene 2011–2015 og 2016–2020. Kilde: Miljødirektoratet.

Kommunene har en viktig rolle

Kommunene forvalter plan- og bygningsloven, og legger føringer for bruken av 83 % av Norges areal.

Direktør i Miljødirektoratet, Ellen Hambro, sier at å redusere nedbygging av karbonrike arealer kan gi store utslippskutt og samtidig være positivt for naturmangfold og landbruk.

Klimagassregnskapet som er publisert på Innlandsstatistikk er derfor et viktig verktøy for kommunene i deres arbeid med å prioritere arealbruk.

Se mer

Det er stor variasjon i netto-utslipp og -opptak av klimagasser blant kommunene i Innlandet fylke. Se resultatene for din kommune.

Fylkeskommunen har utarbeidet et arealregnskap for Innlandet, som skal bidra til en bærekraftig arealforvaltning. Arealregnskapet gir oversikt over endringer i planlagt og faktisk arealbruk. Se areal- og naturregnskap for Innlandet.

Om kunnskapsgrunnlaget

Norsk Institutt for Bioøkonomi (NIBIO) har på oppdrag fra Miljødirektoratet utviklet klimagassregnskapet for skog og arealbruk i kommuner og fylker.

Resultatene finner du i en ny rapport på Innlandsstatistikk. Rapporten viser både utslipp og opptak av klimagasser som følger av

• menneskeskapte endringer i jord- og plantedekket ved arealbruk (f.eks. dyrking, beiting, hogst og skjøtsel)
• endringer i arealbruk (f.eks. nedbygging, påskoging, avskoging, nydyrking og drenering)

Rapporten viser også endring i netto-opptak av klimagasser (opptak minus utslipp). Målingene er fra to 5-årsperioder: 2011–2015 og 2016–2020.