Årsaker til forskjellig nivå av utenforskap i Innlandets kommuner Pexcels

Utenforskap fra arbeidsliv og utdanning bidrar til å redusere livskvalitet og muligheter, både når det gjelder sosial, økonomisk og politisk deltakelse.

I denne saken er utenforskap definert som andel av befolkningen som ikke deltar i arbeid, ikke deltar i utdanning, og ikke mottar alderspensjon. Vi forsøker å finne mulige årsaker til variasjonen i utenforskap blant kommunene, ved å analysere resultater fra NHOs Kommune-NM.

NHOs Kommune-NM måler fylkenes og kommunenes økonomiske bærekraft og vekstpotensial. På denne måten kan man også si at NHOs Kommune-NM vurderer attraktiviteten for næringslivet (se mer om NHOs Kommune-NM 2024).

I denne analysen er de 7 kommunene med høyest andel utenforskap og de 7 kommunene med lavest andel utenforskap i Innlandet valgt (se tabell 1). Gjennomsnittsrangering fra NHOs Kommune-NM 2024 for kommunene med lavest og høyest andel utenforskap blir sammenlignet.

Tabell 1. Kommunene med høyeste og laveste andel utenforskap i 2023

Resultatene viser at gjennomsnittsrangering på arbeidsmarkedet er betydelig forskjellige mellom kommunene med lavest og høyest andel utenforskap (se figur 1, side 1). Det er også noen forskjeller i gjennomsnittsrangering for kompetanse mellom disse kommunene.  

De store forskjellene i gjennomsnittsrangering på arbeidsmarkedet og kompetanse er mulige årsaker til det store skiller i andel utenforskap blant kommunene i Innlandet. 

Videre viser resultatene at det ikke er store forskjeller i gjennomsnittsrangering for kommuneøkonomi mellom kommunene med lavest og høyest andel utenforskap (se figur 1, side 1). 

Hvis vi ser på indikatorer innenfor kategorien “arbeidsmarkedet”, viser figur 1, side 2, at gjennomsnittsrangering for indikatorer som arbeidsledighet, sysselsettingsandel og uføre er viktige forklaringer på forskjellene i andelen utenforskap blant kommunene i Innlandet.  

Forskjeller i kompetanse er som nevnt også en mulig årsak for variasjon av utenforskap blant Innlandets kommuner.

Gjennomsnittsrangering for ‘Sysselsatte med teknisk og naturvitenskapelig utdanning (opptil 4 år)’ er bedre i kommunene med lavest andel utenforskap enn i de med høyest andel utenforskap. Dette gjelder også for ‘Sysselsatte med bestått fagprøve’ og ‘Sysselsatte med minst fire års høyere utdanning’ , selv om forskjellene på de to siste nevnte ikke er store (Figur 1, side 3)

Figur 1: Gjennomsnittskår blant Innlandets kommuner med laveste og høyeste andel utenforskap

Dette er bare én av flere måter å se på variasjonen i andelen utenforskap blant Innlandets kommuner. Det er viktig å vurdere ulike variabler og metoder for å oppnå en bedre forståelse av variasjonen.