Arbeidsliv og inkludering i Innlandet Pexcels

Høy deltakelse i arbeidslivet

Norge har høy sysselsetting sammenlignet med andre land. I Innlandet har vi cirka 221 000 personer mellom 20-66 år og 75 % av de er sysselsatte. Sysselsettingsgraden har holdt seg stabil over tid, og svingninger kommer ofte som følge av utviklingen i økonomien.  

Med stadig færre i arbeidsaktiv alder fremover, vil det bli færre hender til å håndtere alle jobbene. Det er derfor viktig for samfunnet at flest mulig er i arbeid.

Du finner flere tall for sysselsettingen i Innlandet på Innlandsstatistikk

I Innlandet har vi samtidig hatt en lav og synkende ledighet på 1-2 % den siste ti års perioden. Arbeidsledigheten er lav sammenlignet med de fleste andre land. Høy sysselsetting og lav arbeidsledighet er typisk sentrale mål for den økonomiske politikken. 

Du finner tall for arbeidsledigheten i Innlandet på Innlandsstatistikk

Hvem er i arbeidskraftreserven?   

Hvem er i arbeidskraftreserven? Den såkalte «Arbeidskraftreserven» består av studenter, arbeidsledige, personer på arbeidsmarkedstiltak, mottakere av arbeidsavklaringspenger/uføretrygd, AFP/alderspensjon, og andre.

Ifølge Arbeidskraftundersøkelsen kommer de fleste nye sysselsatte ikke fra ledighet, men fra utenfor arbeidsstyrken. Det tilsier at det til enhver tid eksisterer en mulig tilleggsreserve av arbeidsdyktige hender som under gitte omstendigheter vil kunne bli sysselsatt. 

Sammen med personer som defineres som arbeidsledige, utgjør de det vi kan omtale som arbeidskraftreserven. Ønsker vi høyere sysselsetting, må vi utnytte en større del av arbeidskraftreserven. 

Andel bosatte i Innlandet, 20-66 år, fordelt på deltakelse i arbeid, utdanning, og mottakelse av trygd. Prosent. 2023. Illustrasjon utarbeidet av Innlandsstatistikk. Kilde for tallene er NAV

Mange står utenfor

Selv om vi har høy sysselsetting, er det fortsatt for mange som står utenfor utdanning og arbeid. I november 2023 sto 48 600 personer i alderen 20 – 66 år utenfor arbeid og utdanning (inklusiv arbeidsledige på rundt 2 000 personer). Det tilsvarer i overkant av 22 % av alle i aldersgruppen. 

Forholdet mellom de som er innenfor og utenfor arbeidsstyrken har ikke endret seg nevneverdig over de siste 40–50 årene. Større samfunns- og demografiske endringer har derimot gjort at gruppen som står utenfor arbeidslivet har endret seg betydelig. 

Færre hjemmeværende har trukket andelen personer utenfor arbeidslivet ned, mens gruppen som mottar ulike trygdeytelser har økt. De ikke-sysselsatte består i stadig større grad av personer som har stått lenge utenfor arbeidsmarkedet eller som aldri har vært i arbeid. 

Det er også en betydelig andel som verken er på trygd (inkl. AFP og alderspensjon), i utdanning eller i arbeid (inkl. selvstendig næringsdrivende).

Se mer under temaet Inkludering her i Innlandsstatistikk.